Publisert 9.juni 2021
Hva i huleste betyr gnr, bnr, knr, fnr, snr… ?
Skal du kjøpe tomt eller ny bolig? Da er det lurt å forstå begrepene du møter i dokumentene.
Matrikkelen og Grunnboken
Matrikkelen og Grunnboken er to separate registre som begge inneholder ulike opplysninger om alle grunneiendommene i landet.
Matrikkelen inneholder informasjon om eiendomsgrenser, adresse, bygninger, areal og lignende. Statens kartverk er ansvarlig for registeret, med kommunene som hjelper til med vedlikeholdet. En matrikkelenhet er en eiendom som er registrert i Matrikkelen. Ved å henvende seg til den aktuelle kommunen kan man få ut informasjon herfra – kommunen har også lister over naboer og gjenboere, som er nødvendig ved dele- eller byggesøknader.
Grunnboken er knyttet til Matrikkelen: for hver grunneiendom som er registrert der, opprettes det et grunnboksblad. Her føres det opp hvem som eier (har hjemmel til) eiendommen, samt rettigheter og heftelser. Statens kartverk har ansvar for drift og vedlikehold av grunnboken, og opplysninger fås ved henvendelse til Kartverkets kundesenter for tinglysing.
Gårds- og bruksnummer – gnr og bnr
Den unike betegnelsen på en eiendom i Matrikkelen er gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Alle kommuner i Norge er inndelt i gårder med egne gårdsnummer (gnr), og disse er igjen inndelt i bruksnummer (bnr) som tildeles fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres.
For at betegnelsen skal være helt entydig nasjonalt, legges det til et kommunenummer (knr) foran. Internt i en kommune brukes dette sjelden i praksis. I tillegg kan en eiendom ha:
- Festenummer (fnr) – dersom tomten leies bort (festes)
- Seksjonsnummer (snr) – dersom en leilighet i en blokk skal fungere som en selvstendig og omsettelig eiendom
Her er typiske eksempler på hvordan betegnelsene skrives:
- (Knr. 1101,) gnr. 1, bnr. 2 → 1/2
- (Knr. 1101,) gnr. 1, bnr. 2, fnr. 1 → 1/2/1
- (Knr. 1101,) gnr. 1, bnr. 2, snr. 1 → 1/2/0/1
Grunnbokshjemmel og festetomt
Som hovedregel er det den som står oppført som hjemmelshaver i grunnboken som er rettmessig eier av eiendommen. Vi sier at vedkommende har grunnbokshjemmel til eiendommen. Hjemmelshaver kan også være den som fester (leier) en eiendom, eller en seksjonseier.
En festetomt er en del av en eiendom som leies bort på kontrakt. Det finnes to former:
- En egen grunneiendom med eget gnr/bnr, leid bort på festekontrakt
- En tomt med eget festenummer (fnr), registrert under et gårds- og bruksnummer
Vanligvis har festetomten definerte grenser som fremgår av målebrevet. En variant kalles punktfeste, der tomten er stedfestet ved hjelp av et sentralpunkt. Dette brukes gjerne der eiendomsverdien er forholdsvis lav – for eksempel på hyttetomter i fjellet.
Seksjon og skjøte
En leilighet i en blokk eller et rekkehus kan tildeles et eget seksjonsnummer. Den enkelte seksjonsenheten knyttes til hver sin leilighet. I tillegg til å eie sin seksjon vil beboerne eie grunnen i fellesskap. En del av tomtearealet kan også seksjoneres, slik at deler av utearealet knyttes til den enkelte seksjon mens resten eies i fellesskap.
For rekkehus eller hus i kjede er det vanlig at hver enhet tildeles eget bruksnummer fremfor seksjonsnummer.
Når en eiendom har fått eget registernummer (gnr/bnr) og er registrert som en selvstendig enhet i Matrikkelen, kan den overføres til ny eier. Dette gjøres ved å utstede et skjøte – dokumentet som formelt bekrefter overdragelsen av eiendomsretten.