Bustadoppføringslova gir deg som byggherre viktige rettigheter – og setter klare krav til entreprenøren. Her er det du bør vite om loven som beskytter deg gjennom hele byggeprosessen.
Frem til Bustadoppføringslova trådte i kraft 1. januar 1998, var det opp til husbygger og entreprenør selv å bli enige om hva som skulle gjelde i avtalen mellom dem. I den seriøse delen av byggebransjen var det vanlig å bruke Norsk Standard som grunnlag for kontraktene, men dette var ikke lovpålagt.
Resultatet var stor variasjon i kontraktskvalitet – og det var heller ikke uvanlig at det ble inngått muntlige avtaler om oppføring av bolig. Loven kom som et svar på behovet for mer balanserte og forutsigbare avtaler som best mulig sikrer forbrukeren.
Mange av elementene fra Norsk Standard ble videreført i Bustadoppføringslova, men en rekke nye bestemmelser kom også til. Det viktigste å merke seg er at loven gjelder uavhengig av hva som er avtalt mellom partene – du kan ikke avtale deg bort fra forbrukerens rettigheter.
Norges Byggstandardiseringsråd har, i samarbeid med bransjeorganisasjoner, utarbeidet standardiserte byggeblanketter til bruk som kontraktsdokumenter. De vanligste er:
Selv om Bustadoppføringslova gjelder uansett, anbefales du sterkt å be om at det benyttes standard byggeblanketter.
Bustadoppføringslova regulerer en rekke viktige forhold og gir forbrukeren rettigheter på sentrale områder. Bruk av byggeblankettene bidrar til å sikre klarest mulig avtale på følgende punkter:
Bustadoppføringslova gjelder avtaler mellom entreprenør og forbruker om oppføring av ny eiерbolig. Dette omfatter:
Lovens kapittel IX gjelder i tillegg avtaler mellom konsulent og forbruker om planlegging av boligoppføring. Det presiseres at oppføring av fritidshus, eierseksjoner og full ombygging også er omfattet av loven.
